Musikalen følger en liten gruppe mennesker som utvandrer til Amerika på 1800-tallet. Overfarten blir vanskelig, og det som venter dem i Minnesota er en hard kamp for tilværelsen, men også glede og latter. Det historiske bakteppet er utvandringen til Amerika, som omfattet 1,2 millioner reisende fra Sverige og 800 000 fra Norge. Dette er en historie som på en eller annen måte berører oss alle, med paralleller til emigrasjonen vi opplever i verden i dag.

Øvelsene er i full gang her på Lørenskog hus, og vi har tatt en prat med Sanne Kvitnes, Anders Gjønnes og Max Graarud, som fyller de tre største rollene.

Hva opplever dere at er det mest inspirerende med historien om Kristina og hennes reise?

– Jeg blir mest inspirert av det å våge å ta steget ut i det ukjente. Trosse farer, trosse havet, trosse fordommer fra naboene på bygda, og satse alt på et nytt liv på et helt ukjent sted, forteller Anders. Han spiller rollen som Kristinas ektemann, Karl-Oskar.

– Det er lett å dra paralleller til dagens samfunn der tusenvis av mennesker fortsatt setter seg på en stappfull båt eller en skranglete lastebil i håp om å finne lykken i andre enden av den farefulle reisen. Selv om vi i våre dager har mer informasjon om stedet vi drar til, så handler det fortsatt om å holde fast i troen på at det finnes en større kraft som vil hjelpe oss til målet. Den troen synes jeg er inspirerende, og fascinerende, sier Sanne, som spiller hovedrollen som Kristina.

Dere har jo alle spilt i store oppsetninger og er godt kjent med å gå inn i stadig nye roller. Hvordan forbereder dere dere på rollen i denne musikalen? Og har den noen likehetstrekk med den du er i virkeligheten?

– Det er alltid mye jobb å sette seg inn i en ny karakter. Mye finner man jo ut ved å lese manuset, men veldig mye blir til underveis. Samspillet mellom de ulike rollene er også med på å forme hver enkelts personlighet, og vi jobber aktivt med dette hele veien frem mot premieren, sier Anders.

– Robert er en naiv og drømmende person, og vi har mye til felles der, selv om han lever det ut i større grad enn meg. Men det å finne frem til dybden også i en sånn personlighet er veldig spennende. Det er en konstant oppgave, som blir løst i dynamikken som oppstår i det levende miljøet vi er en del av her på scenen, forteller Max, som spiller Robert, broren til Karl-Oskar.

Sanne beskriver Kristina som ganske pertentlig og ordentlig, men også med en leken og nysgjerrig side. – Hun er også dypt religiøs, noe som jeg har vært veldig bevisst på å håndtere med respekt, selv om det er fjernt fra min egen hverdag.

Musikk fra Abba-legendene

«Kristina frå Duvemåla» er skrevet av Benny Andersson og Bjørn Ulvaeus fra Abba, og har et stort og engasjert publikum uansett hvor den settes opp. Hva tror dere det er med denne musikalen som gjør den så kraftfull og rørende for publikum?

–  Denne musikalen oppleves som evig aktuell, selv om handlingen foregår for lenge siden, forteller Sanne. – Alle er vi på flukt en eller annen gang, fra noe eller noen. Sånn sett vil de aller fleste kjenne seg igjen i tematikken.

Max, som har mellomnavnet «Key» – et direkte resultat av egen slekts utvandring, tror også at mange synes det historiske perspektivet er interessant å få et innblikk i.

–  Dette er jo også en lang historie, så vi rekker å bli kjent med de ulike rollefigurene underveis, man får dem under huden, sier Anders. –  Og vi kommer selvsagt ikke utenom musikken, den er helt utrolig og driver historien fremover hele tiden.

–  Bjørn og Benny er fantastiske til å skape tidløs musikk som blander ulike sjangre på en unik og sømløs måte. I musikalen er det innslag av både folkemusikk, klassisk, pop og rock – til og med i en og samme sang, forteller en engasjert Sanne, mens hun deler noen gåsehudfremkallende strofer med oss.

Har dere noen personlige favorittsanger eller -scener fra musikalen?

–  Det er nesten umulig å velge, jeg får nye favoritter hele tiden. Men slutten på første akt, den er rørende og flott, sier Sanne.

Anders lar seg imponere av St. Laurentiuskoret, som også er med i forestillingen. –  Det som treffer meg sterkest, er koret. Det skjer noe magisk i det fellesskapet som oppstår når alle synger samtidig, da er det nesten så tårene renner hos meg. De har en utrolig evne til å formidle både stemninger og historien.

–  Min favoritt må nesten være «Du måste finnas», en utrolig sterk sang i en håpløs situasjon, som gir deg håp om at det finnes noe som er større enn deg selv, forteller Max.

Bestefar gråt av glede

Vi kommer ikke utenom noen lokale spørsmål i et slikt intervju! Hvordan opplever dere å være her på Lørenskog hus?

Max har røttene sine godt plantet i Lørenskogjord, selv om han selv er oppvokst i Kristiansand. –  For meg er det veldig spesielt å være her, det føles nesten som å komme hjem. Pappa er fra Fjellhamar, og bestefar bor fortsatt her, rett ved Triaden. Han gråt av glede da jeg fortalte at jeg skulle være med i denne oppsetningen.

–  Dette er et flott hus, med veldig hyggelige folk, sier Anders imponert. Og Storstua er en virkelig flott sal!

–  Jeg er jo fra Halden, og når du er fra Halden, så trives du overalt, sier Sanne med et muntert smil om munnen. – Og jeg er enig i at Storstua er flott, vi kommer så tett på publikum. Det finnes ikke dårlige plasser, her vil du få en flott opplevelse uansett hvor du sitter.

Imponert over det lokale kulturlivet i Lørenskog

Våre egenproduksjoner er alltid et samarbeid mellom profesjonelle og amatører fra lokale kulturorganisasjoner. Hvordan oppleves dette fra deres ståsted?

–  Det er utrolig gøy å se hvor høyt nivået er! Det er også utrolig god stemning bak scenen, forklarer Max. – På en av øvelsene var det til og med noen som hadde bakt kake, den var så god at jeg spiste seks stykker!

–  Jeg har gjort mye spel, og det er ofte bygd opp på samme måte. Jeg elsker blandingen og dynamikken som oppstår når profesjonelle, semiprofesjonelle og amatører går sammen om slike prosjekter. Og jeg er alltid så imponert over hvor flinke de er til å øve, de lærer så fort og ligger langt foran oss andre i løypa, forteller en imponert Sanne.

Hva håper du publikum tar med seg etter å ha sett Kristina från Duvemåla?

–  Den følelsen jeg tror de fleste vil sitte igjen med er takknemlighet. Takknemlighet for at vi har det så godt som vi har det, at vi lever i et trygt og fritt land. Og kanskje vil man også reflektere litt ekstra over alle de menneskene her i verden som må legge livet sitt i andres hender for å skape en bedre fremtid for seg selv og familien sin, forteller Max.

– Kanskje vil du også fundere litt på hvor du hører hjemme. Er «hjemme» bare huset vi bor i, eller er det andre ting som definerer hvor vi hører hjemme?

– Uansett håper vi at alle føler de har tatt del i en fantastisk kulturopplevelse med musikk, sang og historier som du vil ha med deg i lang tid, avslutter Sanne og oppfordrer alle til å ta turen denne høsten.

Musikalen spilles på Lørenskog hus 16. – 30. oktober. Billetter finner du her:
https://www.lorenskoghus.no/program/kristina-fra-duvemala-musikal-premiere/